Norsk

God litteratur gir innsikt i hva det er å være meneske. Å kunne uttrykke seg i ulike sjangere gir personlig utvikling og mestring av kunnskapssamfunnet.

Norsk undervises i både perioder og uketimer gjennom 3 år, til sammen 14 uketimer. Det er norsk 3 timer pr uke gjennom alle 3 årene. 

VG1 har perioder i språkhistorie, teaterhistorie og dikterkunst.

I uketimene arbeider vi både med norrøn litteratur og samtidslitteratur. Vi skriver egne dikt, har sjangerlære, øver notatteknikk og et hovedtema er språk og identitet.

 VG2 har perioder i modernistisk litteratur og middelaldereposet om Parzival.

I uketimene både leser og skriver elevene noveller og arbeider med ulike sakprosasjangere. Middelalderdikting er et hovedtema, og vi jobber også med sidemål.

 VG3 har en periode i verdens litteraturhistorie.

I uketimene arbeider vi  med studieteknikk, oppgaveskriving, portrettintervju, litteratur som omfatter eksistensielle spørsmål ( f eksPeer Gynt) og internasjonal litteratur. Sidemålet øves videre. 


Engelsk

I en globalisert verden er engelsk et nødvendig redskap. Gjennom et jevnt arbeid gjennom tre år på videregående får du et solid utgangspunkt for å klare deg både i arbeidslivet, på videre studier og i ulike fritidsaktiviteter.

Engelsk undervises i tre uketimer hvert år på videregående. I tillegg kommer en periode med engelsk teater i VG2.

I VG1 er det litterære temaet poesi, i VG2 dramatikk og i VG3 presenterer alle elever en engelsk roman. I tillegg leses en roman felles, og vi studerer ulike tekster.

Følgende redskaper brukes for å skape flyt og sikkerhet i språket.

 Originale tekster fra den engelskspråklige verden leses høyt, analyseres og bearbeides

  • Dybde studier av engelskspråklig litteraturskatter.
  • Politiske og samfunnsaktuelle diskusjoner og debatter øves frem
  • Skriftlige oppgaver/prosjekter av varierte tema
  • Dramainnøving .
  • Det historiske perspektivet i den engelskspråkligeverden benyttes til å gi et helhetsperspektiv på språkets utvikling og funksjon i verden. Emner som språkhistorie, Storbritannias og USAs samfunnsutvikling, kolonier og deres arv spiller en viktig rolle i å styrke perspektivet formidlet via litteraturen som studeres. Emner blir belyst fra flere vinkler gjennom tre år slik at du er i besittelse av solid, sammenhengende kunnskap etter å ha fullført videregående hos oss.

Du blir trent opp i å lytte til, forstå, lese, skrive og snakker engelsk på et kompetent plan.


Spansk

Andre fremmedspråk starter på nybegynnernivå. Elevene får innsikt i et nytt språkområde og  et godt utgangspunkt for å lære et nytt språk og å bli kjent med nye kulturer.

Spanskundervisningen går i uketimer gjennom tre år. Undervisningen tar utgangspunkt i et læreverk forden offentlige skolen, men er ikke fastlåst til dette.

I VG1 legges det vekt på uttale, enkle samtaler,lesing av  tekster og oversettelse. Det arbeides jevnt med gloser og skrives korte tekster.

I VG2 utvides ordforrådet, samtalene blir fyldigere og det øves rollespill. I tillegg til tekster fra arbeidsboken leses nå også teskter fra aviser og magasiner. Skrivingen utvides.

I VG3 leses mer omfattende tekster. Elvene gjør oversettelser og skriftlige oppgaver i form av små stiler. Samtalen øves og elevene diskuterer aktuelel temaer.Vi synger også spanske sanger.

Å begynne på Steinerskolens videregående forutsetter at du har hatt et fremmedspråk i 10. klasse. Hvis ikke kan du følge undervisningen, men du må gå opp i offentlig eksamen som privatist.

 

Historie

Å studere historie er en reise i menneskets fotspor helt fra oldtidskulturene til dagens teknologiske samfunn. Historiekunnskap er nødvendig for å forstå verden slik den er i dag.

Historie på Steinerskolen har fokus på å sette ditt liv inn i en verdenssammenheng. God kunnskap om fortiden er et nødvendig redskap for å kunne møte fremtidens utfordringer. Historiefaget gir oversikt, men også mulighet til innlevelse. Hvordan var det å være tysk middelklassefamilie og hvorfor hadde Adolf Hitler en appell til denne samfunnsgruppen? Dette er et eksempel på spørsmål vi belyser og samtaler om i timene.

Faget består av følgende moduler:

VG1 har en periode i oldtidshistorie og en i moderne historie fram til 1945.

VG2 har en periode i middelalderhistorie og en i moderne historie etter 1945.

VG3 har en periode med hovedlinjene i verdenshistorien og historiske tolkninger.

Hver periode er på 3 eller 4 uker med en dobbelttime hver morgen. Du blir evaluert etter prestasjoner i timene, skriftlige bearbeiding av stoffet, prøver og individuelle oppgaver. Du får faglig veiledning underveis i perioden


Samfunnslære

Innsikt i maktfordelingen og de kreftene som styrer samfunnet er nødvendig for å forstå hvordan verden endrer seg og for å kunne ha innflytelse på den videre utviklingen.

I alle fag prøver vi å knytte undervisningen til aktuelle samfunnsspørsmål.

VG1 har en periode i grunnleggende økonomi. Vi drøfter hva penger er og hvilke virkninger de skaper. Vi undersøker hva som skjuler seg bak priser og lønninger og ser på konsekvenser av sparing og investeringer. Vi ser på organisasjonene i arbeidslivet og på statsbudsjettet.

VG2 har vi en periode i politisk idehistorie. Vi ser på hvordan de ulike ideologiene har oppstått og hvordan de preger dagens situasjon.

VG3 har vi en periode i global økonomi og politikk. Vi tar utgangspunkt i aktuelle hendelser og belyser aktører og utfordringer i det globale feltet. Et år var utgangspunktet finanskrisen et annet år var det opprørene i Nord-Afrika. 


Religion og livssyn

Finnes det noen mening med livet? Ulike mennesker har ulike tanker om de eksistensielle spørsmålene. For å forstå hverandre og hente impulser til vår egen utvikling, må vi kjenne tanken bak de ulike livssynene.

I VG2 har vi en ukentlig time hvor vi drøfter eksistensielle spørsmål og undersøker filosofihistorien. 

I VG3 har vi en oversiktsperiode med verdens religionshistorie.

 

Kroppsøving

Fysisk form er viktig på Steinerskolen.Videregående trinn har en dobbeltime i uken hvert år. I tillegg er det mulig å velge gymnastikk valgfag en ekstra klokketime i uken. Gymnastikkundervisningen dekker alle de vanlige sidene av faget, og elevene må selv også ta ansvar for å planlegge og lede en time.

Eurytmi

Eurytmi er et bevegelsesfag, ukjent for mange, hvor du bruker kroppen som  kunstnerisk uttrykksmiddel. I de første skoleårene inngår eurytmifaget i en sosialiseringsprosess. Oppøvelse av lytteevne til tekst og musikk står sentralt. I den forbindelse øver elevene å bevege seg i rommet, alene og sammen med medelever. Høyere opp i klassene øver elevene seg i å gi musikk og språk et differensiert uttrykk gjennom bevegelse. Elevene blir i sterkere grad utfordret individuelt, men fremdeles innenfor rammen av gruppen. Vi øver to uketimer hver uke i alle de tre videregående årene. 

I VG1 arbeider du med språklige kvaliteter helt inn i de ulike lydbevegelsene til de enkelte vokaler og konsonanter. Du får prøve deg på øvelser som styrker koordinasjonen mellom armer og bein. Grunnelementene setter vi sammen til koreografiformer hvor du lærer deg til å beherske de ulike bevegelsesretningene i rommet. 

I VG2 beveger du deg til musikk. Vi gjør et grunnleggende arbeid med å forstå byggestenene i musikken, toner og intervaller, men vi arbeider også med rytme og harmonier. Ut fra dette skaper vi så formmessige uttrykk for mindre musikkstykker som vi prøver ut. Målet i dette året er å utarbeide et ordentlig stykke for en større gruppe.

I VG3 arbeider du med rene bevegelseskvaliteter inspirert av farger, (natur)elementer og fra kroppens eget rike formspråk. Vi arbeider grundig med en øvelse, som vi finner illustrasjoner på helt tilbake i middelalderen. Du får mulighet til å utforske din egen bevegelsesfantasi gjennom improvisasjon, og kan arbeide mer individuelt.



Teater

Å spille teater er både morsomt og utfordrende.  Alle kan bidra med sitt talent og engasjement til å skape en forestilling. Ofte overgår  den alles forventninger. Det er en god forberedelse til å stå på livets scene.

I VG1 setter vi opp et stykke tidlig på høsten. Samspill og ensemblearbeid står i fokus. Du øver deg i å ta selvstendig ansvar for oppgaver og oppdager at alle er avhengige av din innsats. Det skjerper tilstedeværelsen og inspirerer deg til å sprenge egne grenser. Når du lever deg inn i en rolle utvikler du dine empatikrefter. Dette beriker deg som menneske og er utgangspunkt for et godt sosialt miljø. Klassen er mye bedre sammensveiset etter dette prosjektet.

I VG2 arbeider vi i en ettermiddagsperiode etter jul med et utdrag fra et engelsk stykke. Du øver deg i å fremføre en tekst på et annet språk enn ditt morsmål. Det får en helt annen erfaring med hva som hjelper deg til å formidle ditt budskap. Vi fokusere på tydelig uttale, kroppsspråk og tekstforståelse. Vi viser som regel resultatet i teateruka på slutten av året.

I VG3 avslutter vi teaterarbeidet med et moderne stykke som har premiere i teateruka. Her får du  anledning til å utforske og ta i bruk de individuelle evner og talenter du har utviklet gjennom tre års arbeid. Du kan videreføre tidligere erfaringer eller kaste deg inn i nye utfordringer. Som skuespiller konsentrerer du deg på å trenge inn i karakteren til rollen. Vi arbeider også mye med komposisjon og rytme i stykket. Ofte blir vi inspirert til å skape nye deler gjennom improvisasjon. Mange har glede av å gå inn i et arbeid med musikk/lydkulisser, lys, scenografi eller kostymer. Her er det oppgaver for alle.


Musikk

Skolens kor er en enestående anledning til å bli med i en meningsfylt musikalsk sammenheng. 

Klassene synger sammen i kor en time hver uke. Alle kan synge med sitt nebb, men uansett utgangspunktet, kan helheten bli flott. I koret utforsker og utvikler elevene sin egen stemme, de lærer riktigtiming og utvikler sin evne til oppmerksomhet og konsentrasjon.

Koret har konserter både til jul og om våren.  VG2 har en uketime i musikkhistorie. På dette klassetrinnet har elevene også et eget prosjekt hvor de lager og fremfører en egen forestilling. I valgfag er det mulig å velge  kammerkor eller band. Bandet spiller på skolens nyttårsball, og å delta her forutsetter at elevene behersker et instrument.

Korene ved skolen (Storekoret, kammerkoret, barn- og ungdomskoret) har julekonsert i Moss kirke før jul hvert år. De er også en viktig del av sommeravslutninger hvert år. Flere av korene har enten egne konserter eller bidrar på åpne dager eller på julemarkedet.


Kunst og håndverk

Hvert trinn på videregående har to timer kunst & håndverk i uka. Man kan i tillegg ha kunst som valgfag i ytterligere en time per uke. På skolen har vi egne saler for metallsløyd, håndarbeid, sløydsal, smie og et eget kunstatelier. Her kan det jobbes med tre, akryl, leire, kobber, jern osv med veiledning fra våre erfarne lærere.

I kunstfagene undersøker vi menneskets forhold til omverden og seg selv. De lovmessighetene vi erfarer her benytter vi til å skape nye forhold, hvor vi gjør egne valg. Vi setter oss også inn i ulike kunstneres bestrebelser.

I håndverksfagene leter vi også etter lovmessigheter, men her mer i materialenes kvalitet og hvordan de fungerer i forhold til gitte funksjoner. Her gjelder ikke bare egne valg, men å tilegne seg materialenes tekniske krav og å lære hvordan andre har gjort dette tidligere.

VG1 arbeider med toving, fargelære, metallsløyd og grafikk.

VG2 arbeider med moderne kunst som hovedfagsperiode. Plantefarging er et ukesprosjekt. Forming, metallsløyd, modellering og bokbinding kommer som ettermiddagsperioder.

VG3 arbeider med arkitektur både som hovedfagsperiode og ettermiddagsperiode. Bokbinding og portrett kommer inn som ettermiddagsperioder.

 

Matematikk

Matematikk  verdsettes høyt i vårt samfunn både som et nyttig redskap og som en  utfordring til den logiske tenkeevnen, men tallenes lovmessigheter har også en egen skjønnhet.

Matematikk øves gjennom tre år i både uketimer og noen perioder.

VG1 begynner med repetisjon før vi går videre med kvadratsetninger og andregradsligninger. Andre temaer er potenser, røtter og logaritmer. Aritmetiske og geometriske rekker og det gylne snitt. Trigonometriundervisningen ender opp med en ukes tur og kurs i landmåling hvor elevene lager et kart over et bestemt område.

VG2 har en periode i projektiv geometri. Andre hovedtema er ulikheter, funksjoner og analytisk plangeometri.

VG3 har hovedtemaene derivasjon og integrasjon. I tillegg kommer mengdelære og sannsynlighetsregning.

På vitnemålet deles matematikkvurderingene i to karakterer.



Naturfag


Naturfagundervisningen er fenomenologisk. Det vil si at vi tar utgangspunkt i konkrete fenomener og forsøk og at vi sammen prøver å diskutere oss fram til en dypere forståelse.På denne måten øves oppmerskomhet og iaktagelsesevne samtidig som det er en øvelse i logiske ressonement.

Hvert år undervises det i kjemi, fysikk og biologi og i VG1 også i geografi.

Kjemi

I VG1 er hovedtemaet salter, syrer og baser. I VG2 blir det arbeidet med grunnstoffene og det periodiske system. Modeltenkningen blir utviklet på dette trinnet og.  danner igjen grunnlaget for en teoretisk forståelse for eksempel ionebegrepet  og kjemiskeprosesser. I VG3 er en periode om organisk kjemi hvor vi også belyser aktuelle helsespørsmål. .

Fysikk

I VG1 arbeider vi med sentrale emner i mekanikken. I den forbindelse tar vi også opp naturforståelsen i en historisk sammenheng. I VG2 er hovedtemaet elektrisitet, radioaktivitet og grunnlaget for radiobølgene. Vi følger blant annet tråden fra Røntegens leg med katodestråler til atombombens uhyrlige konsekvenser. naturlig del av undervisningsstoffet. I VG3 arbeider vi med lys, farge og andre optiske fenomener.

Biologi

I VG1 går vi gjennom sentrale organer i menneskekroppen og deres funksjon. Vi ser også på sammenhenger mellom kropp og sinn. Hjernen og hormonene er sentrale tema. I VG2 er temaet cellebiologi og vi går grundig gjennom cellen og dens organeller. Arv er også et viktig tema og vi følger veien fra Mendels forsøk via kromosomteorien til DNA og det moderne genkonseptet.  I tillegg er det også øvelser i mikroskopi og en ukes botanikktur på slutten av året. I VG3 er temaet evolusjon. Det gis en oversikt over botanikken og de ulike dyregruppene med utvalgte eksempler. Utvikling som et naturfenomen står sentralt, og vi ser hvordan man på ulike måter kan tenke seg at evolusjonen har foregått og hva som er dens drivkrefter.

Geografi

I geografiperioden  i VG1 er jorden som en helhet og dens beskyttende sfærer et sentralt tema. Vi ser  på bevegelsesmønstre i atmosfære og hav og hvordan de danner grunnlaget for klimaet. Vi tar også for oss klodens oppbygning fra kjerne til jordskorpe, og ser at også  at der  er det strømninger (konveksjonsstrømmer i mantelen, platetektonikk i skorpen). I perioden gjøres det daglige værobservasjoner med registrering av temperatur, trykk, vind og luftfuktighet.

På vintemålet inndeles periodene i Naturfag 1 og 2. Naturfag 1 inneholder alle biologiperiodene samt geografi , fysikk og kjemi i VG1. Fysikk- og kjemiperiodene i VG2 og 3 vurderes under Naturfag 2.


Fag (faste uketimer)            VG1   VG2   VG3  
Norsk 3 3 3
Engelsk 3 3 3
Spansk 4 2 3
Matematikk 3 3 3
Kroppsøving 2 2 2
Eurytmi 2 2 2
Kunst og håndverk 4 4 4
Kor 1 1 1
Valgfag 1 1 1
X-Time 1 1 1
Årsoppgave   1 2

 

STUDIESPESIALISERING PÅ EN ANNEN MÅTE.

Hver dag starter med hovedfag der vi i en periode på 3-4 uker fordyper oss i ett fag av gangen, og senere på dagen har vi fagtimer og vaglfag som til sammen gir perspektiv og fordypning. Alle elevene deltar i skolens kor, teateruke og bevegelsesfaget eurytmi. Hos oss får du utfordringer med mulighet til faglig og personlig utvikling, og våre dyktige lærere engasjerer seg i din utvikling med hyppige tilbakemeldinger både skriftlig og muntlig.

Den aller første steinerskolen ble startet av Rudolf Steiner i 1919. Våre skolers innsats og resultater har skapt begeistring slik at det i dag finnes over 1000 steinerskoler rundt om i verden. Noen gir et tilbud til de fattigste blant de fattige, mens mange finnes i moderne vestlige land. I Norge har flere tusen elever fullført vår videregående skole. De har gått videre i alle typer studier og yrker.

Læreplan