Trinn for trinn

Læringen i 1. klasse skjer gjennom handling, aktivitet og deltakelse.
6-åringene liker å utforske verden, men uten å gi slipp på lekens gleder. Derfor har leken en sentral rolle dette skoleåret.

Fri lek utvikler fantasi, kreative evner og sosiale ferdigheter, og den styrker elevenes mestringsfølelse og kroppskontroll. Ved å gi elevene et frodig og livsnært første skoleår, legger vi grunnlaget for utvikling av livsvarige ferdigheter.

Steinerskolen ser på 1.klasse som et forberedelsesår for videre skolegang. Gjennom allsidig aktivitet ønsker vi å gjøre elevene trygge: trygge på seg selv og i gruppen. Da legges grunnlaget for faglig læring og utvikling.

Syvåringen lever ennå i en tilstand av skapende fantasi, men også med en våknende vilje til å sette seg mål. Først må barna lære å se tingene for seg, fylle ut bildene med farge, lukt og klang, lengsel og begeistring. Derfor er fortellerstoffet i 2. klasse hentet fra eventyrenes verden. I eventyrene er alt mulig og læreren tar elevene med inn i en frodig billedverden der de lett kjenner seg igjen i kreftene og skikkelsene som rår. Det er en verden som alltid ender godt: Vår helt klarer prøvelsene og seirer til slutt.

Samtidig har alle aktiviteter dette skoleåret til hensikt å skape rammer og form rundt barnas sosiale samspill. Alt som kan gjøre dagen trygg og forutsigbar, vil styrke det sosiale livet. Det skal skapes rutiner, gode rytmer og gode vaner, slik at klassen kan bli en velfungerende gruppe som har tillitt til hverandre.

3. klasse er undringens år.

Åtteåringene undrer seg over alt de ser og hører. Det er viktig å ivareta og støtte opp under barnets undring og nysgjerrighet på livet. Derfor er det legender og fabler som er hovedtema i fortellerstoffet dette året.

Den lure og grusomme Reineke Rev ryster barnets moralske følelse, mens den gode Frans av Assisi står fram som et opphøyet forbilde.

Lærerens oppgave er å formidle at barnet trengs og har en plass i verden, uten nødvendigvis å si dette direkte.

Fortellinger knyttet til ur-yrkene passer også godt til dette alderstrinnet. Ved at læreren forteller historier som levendegjør det harde arbeidslivet innenfor jordbruk, fiske og gruvedrift i gamle dager, lærer elevene om sammenhengen mellom årsløpet i naturen og menneskenes arbeidsoppgave.

Flere norske forfattere har skrevet virkelighetsnært om disse temaene. Det er derfor nærliggende for læreren å spinne fortellingene sine rundt bøker av norske forfattere som f.eks. Hamsun, Bojer, Falkberget og Scott o.l.

I forbindelse med disse temaene drar klassetrinnet på dagstur til et sted som viser spor etter gamle dagers harde slit. De får prøve seg som bonde, fisker og gruvearbeider.

Mens naturen ble skildret på mytiske og poetiske måter i småklassene, er det nå en objektiv iakttakelse som tilstrebes for naturfaget i 5. klasse.

Kjærligheten til naturen som skal ha blitt opparbeidet i småklassene, danner nå grunnlaget for kunnskapstilegnelsen. I geografi danner grundige iakttakelser av nærmiljøet basis for den første Norgesgeografien. I den norrøne mytologien møter elevene skapelsen fra en annen vinkel enn i fjor. Halvt mytisk, halvt historisk stiger fortiden frem. De kraftfulle bildene møter elevenes egne nyvunnede krefter på en fruktbar måte. Ofte lar klassen dette munne ut i et skuespill for skolen. Norgeshistorie blir en naturlig forlengelse av denne perioden.

I 6. klasse opplever barna menneskehetens historie gjennom alle de store kulturepokene fram til og med Hellas. På et dypere plan gjennomlever de sin egen biografi speilet i menneskehetens historie. Som perler på en snor følger fortellingene hverandre, fra det gamle India og Persia, gjennom Babylon til Isis og Osiris i Egypts opphøyde og strenge gudestat. Den greske kulturen danner selve grunnstemningen i 6. klasse.

Fra de mytologiske bildene, gjennom Iliaden og Odysseen, til Athen og Sparta, møtet med demokrati og filosofi og den Pytagoreiske læresetning går fortellingene i olympiske sprang helt frem til Aleksander den stores erobringer.

Dette skoleåret gir læreplanen de naturvitenskapelige fagene en stor bredde. I fag som fysikk, geologi og historie vektlegges nå årsak og virkning.

Et eksempel på dette kan være eksperimentet med monokord i den første akustikkundervisningen. Elevene iakttar hvordan tonen fra en streng klinger en oktav høyere når strengens lengde halveres. Bare en liten unøyaktighet i forhold til halveringen av strengelengden vil føre til et uharmonisk klingende intervall. Det er ikke rom for bevegelighet eller fabulering i denne naturlovmessige sammenhengen.