Fagområder

1. klasse:
Elevene bruker tallene i praktiske situasjoner i arbeid og lek og blir kjent med størrelser og mengder.

2. klasse:
I regning presenteres tall, tall-kvaliteter, mengder og de fire regneartene, både gjennom lekende aktiviteter og intens regning (både i hodet og på papir). Elevene begynner med geometri og formtegning.

3. klasse:
Klokke og tid, penger, dobling og halvering, posisjonssystemet …
Elevene oppdager mønstre, lovmessigheter, symmetri, speilinger — matematikken folder seg ut.

4. klasse:
Alt utvides, lett etter litt. Nytt i fjerdeklasse er oppstilling av regnestykker og å finne sammenhenger mellom regneartene – spennende!
Vi starter for alvor med måling: Lengdemål, vekt og hulmål – fra egne mål (f.eks. kroppsmål) til standardiserte mål.

5. klasse:
Elevene er klare for å stykke opp og se på deler, analysere, gjøre overslag. Det blir brøk og faktorisering!
Det samme blikket for detaljer i geometrien: Fletteformer, forvandling.

6. klasse:
Nytt av året er desimalbrøk, Pythagoras og 𝜋, vinkelsummen i et triangel.
Tallene blir stadig større – opp til en million! – og stadig mer komplekse.

7. klasse:
Prosent og renter. Areal og volum. Regnskap og budsjett. Passere og konstruksjoner. Og: Skjønnheten i geometrien.

Totalt sett et solid, vakkert og levende grunnlag for videre utfordringer i ungdomsskolen.

1. klasse:
Språklig utvikling skjer gjennom et vennlig, tydelig og nøyaktig språk i alle aktiviteter, i lek og arbeid.
Sanger, regler, vers og daglig fortellestund og samtale styrker ordforråd og språkforståelse.

2. klasse:
Vi forteller folkeeventyr og sagn og legger stor vekt på samtale i alle fag.
Formtegning blir til lyder og ord med stavelser, rytmer og rim.

3. klasse:
Det blir mange og varierte fortellinger: Samiske fortellinger, legender fra forskjellige religiøse tradisjoner, fabler og natursagn.
Barna får bearbeide alt dette muntlig og skriftlig.
Underveis blir de kjent med de små bokstavene, ord som ikke ser ut som de høres og mye mer. De begynner også å skape egne tekster.

4. klasse:
«Hva opplevde du?» «Hva mener du?» – systematiske erfarings- og meningsutvekslinger er nytt på 4. trinn. Barna får levendegjøre språket ytterligere gjennom dramaøvelser.
Skriftlig er det nå dags for sammenhengende skrift, å tenke på hvem en skriver til (mottaker) og mye mer.
Fortellingene fokuserer mer på jødisk, kristen og islamsk tradisjon.

5. klasse:
Norrøne myter og heltesagn, vikingfortellinger. Dette er meningsgivende og konkret muntlig stoff for femteklassingen.
Barna begynner å øve på å hente stoff selv til oppgaver og presentasjoner. For barnets våknende analytiske blikk introduseres ordklassene.

6. klasse:
Spennet er vidt i sjetteklasse: Vi forteller og opplever de store mytene fra oldtidens kulturer (Mesopotamia, Egypt, Hellas). Samtidig jobber vi med samtiden gjennom samtale og drøfting, fagstoff, og nordens språk.
Presentasjonene blir mer individuelle, ordklassene mer detaljerte.

7. klasse:
Barneskolen krones med større skjønnlitterære fortellinger i ulike sjangre.
Strukturering av tekster, personlig håndskrift, flyt i både muntlig og skriftlig språk og kritisk kildebruk er med på å sikre at norskfaget ruster barna solid, men levende, til ungdomsskolen.

1.–4. trinn:
I førsteklasse er det fri lek, turer og å utfolde seg i skolens varierte natur som gjelder.
Deretter utvikler faget seg harmonisk videre gjennom leker og øvelser, samarbeid og samspill, kroppsbeherskelse og impulskontroll.
Barna har svømming, ballspill, gymnastikkøvelser og mye mer.

5.–7. trinn:
De gode fellesskaps-lekene er selvsagt fortsatt med: Gi et lite vink, haien kommer osv.
Barna lærer etter hvert mer spesifikke idretts- og aktivitetsgrener, som akrobatikk, friidrett, fotball, kurvball, orientering og terrengløp. De opplever øvelser som krever kunnskaper, forsiktighet og ferdighet; fjellklatring, seiling, kano/kajakk osv., samt enkel førstehjelp.

1.–4. trinn
På førstetrinn er fremmedspråk lek. Rim, regler, telling. Kanskje er det noen på trinnet som kan andre språk enn norsk?
Denne leken er det best tenkelige utgangspunktet for progresjonen opp gjennom småskoletrinnet. Språket utvikler seg fra regler, sanger og leker via tungebrekkere og helt enkle samtaler om hverdagens saker og ting, sånn at det grunnleggende vokabularet og basisgrammatikken kommer på plass.

5.–7. trinn
På mellomtrinnet kommer læren om alt rundt det engelskspråklige inn i faget. Først om de britiske øyer, siden mer om ulike engelsktalende land og kulturer, samt om engelskens plass i Norge.
Parallelt utvikles språket, med alt fra typiske engelske uttrykksmåter og julesanger til bøying av svake verb. Tekstproduksjonen blir stadig mer selvstendig.

Hånd–hjerte–hode –
på steinerskolen vet vi at disse tre er like viktige. Derfor gir vi kunst og håndverk stor plass, fra først til sist.

1.–4. trinn
Tegning i brede flater, både figurativt og i rene fargekomposisjoner. Toving, fletting, hekling, strikking, søm. Border og frie former.

5.–7. trinn
Frihåndsgeometri. Barna får tegne og skulpturere sin egen opplevelse av naturen rundt seg. Tegningene utvikles med perspektiv. Maleriene forfines med fargelære og ulike sjikt.
Og endelig får de erobre sløydsalen!

1.–4. trinn
Den store, og utrolig viktige, overskriften her er:
KJÆRLIGHET TIL NATUREN
Barna går turer i variert natur, jobber i skolehagen og nyter mat de har vært med på å dyrke selv.
Samspillet med naturens skjønnhet og kretsløp er i tillegg helt integrert i alle fag, som i sangtekster og i fortellingene om ur-yrker og i sagn.
Vi tar barna med på å observere stjernehimmelen, trekkfugler, planter og dyr med mer.

5.–7. trinn
Barna fortsetter å utforske og møte naturen gjennom å sanse og uttrykke seg kunstnerisk.
Men faget spisser seg nå i tillegg mot mer presise lover og fakta innen zoologi, botanikk og astronomi.
Vi kaster oss også over helt andre deler av naturfaget, som akustikk, optikk og geologi.

Eurytmi er et sentralt fag i Steinerskolen. Det er en kunstart som formidler og uttrykker musikk og diktning gjennom bevegelse. Slik kan Eurytmi pedagogisk favne og integrere alle andre fag på skolen, og gi kroppslig erfaring og forankring av det hørbare og tenkbare. Faget øver opp motorikk, innlevelse og sosial kompetanse.

1.–4. trinn
På barnetrinnet er eurytmifaget lekent og aktiviteten oppstår gjennom innlevelse og etterherming. Temaene som beveges sammen, gjennom vers, regler, dikt og levende musikk, er knyttet til de overordnede pedagogiske temaene for hvert enkelt trinn.

5.–7. trinn
På mellomtrinnet inneholder eurytmifaget bevegelser og koreografier som øver opp en individuell tilnærming. Øvelsene fordrer nå presisjon og konsentrasjon. Geometriske figurer, lydkvaliteter, rytmer og musikkteori blir forvandlet til kroppslige erfaringer. Temaene er knyttet til de overordnede pedagogiske temaene for hvert enkelt trinn.

1.–4. trinn
Steinerskolen er ingen iPad-skole.
Når vi jobber med Informasjon, Kommunikasjon og Teknologi (altså IKT), integrerer  vi hele barnet (ikke kun øyne og fingertupper).
Kommunikasjon er noe som begynner mellom mennesker, fysisk til stede. Elevene bruker enkel teknologi, fra strikkepinner og musikkinstrumenter til redskaper fra jordbruk, bygging og smie.
Digitale verktøy spiller en underordnet rolle på 1.–4. trinn.

5.–7. trinn
Når vi så tar fatt på den digitale delen av IKT, bygger vi faget opp sånn at elevene ikke bare bruker verktøyene, men aller helst også forstår dem. De lærer om ulike operativsystemer og hva delene og systemene i en datamaskin heter.
Vi introduserer touch-skriving og verktøy for skriving, presentasjoner og regning. Og vi går grundig inn i nettvett, opphavsrett, kildesøk og kildekritikk.

1.–4. trinn
Musikk og musisering gjennomstrømmer hele skoledagen disse årene, og særlig sang brukes i så å si alle fag.
Enstemt pentaton (enkel femtonig) sang utvikles via kanons til enkel flerstemt sang.
Instrumentalt går det nennsomt fra pentaton blokkfløyte på andretrinn til enkel notelære og fiolinundervisning på fjerdetrinn. To dager i uka starter med morgenkor sammen med hele huset.

5.–7. trinn
Morgenkoret fortsetter, og musikken støtter fortsatt opp om mange andre fag. Fiolinundervisning i klassen suppleres med frivillig orkester på tvers av trinn.
Også musikkfaget spisses, og både komponistbiografi, lengre middelalderballader (for eksempel Draumkvedet) og notelære står på planen.