Fagområder

Allerede fra 7. klasse stiger abstraksjonsnivået, selv om praktisk anvendelse og matematisk estetikk fortsatt hører med.

8. trinn
Nytt tema i matematikk er potensregning, kvadratrøtter, algebra og ligninger.
Geometri har elevene erfaring med fra tidligere, og nå utvides kunnskapene.

9. trinn
Flater, volumer og andregradsligninger er temaer dette skoleåret.
I geometrien utvikles lærer elevene å beregne overflate og volum for ulike former.

10. trinn
Elevene har nå et solid grunnlag i matematikk. Takket være steinerskolens rike variasjon i innfallsvinkler, er ikke matematikken et fjernt fag i sin egen teoriverden, men et verktøy–  for bruk i hverdagen, for å kunne se ting klart for seg og for å undre seg over skjønnheten i verden.

Alle fag, særlig periodefagene, legger til rette for progresjon i muntlige og skriftlige
norskferdigheter. Daglig må ungdommene lage sine egne skriftlige bearbeidelser av fagstoff. Dette gir omfattende og kontinuerlig skrivetrening.

8. trinn

9. trinn
Dette er det store litteraturåret. Elevene blir kjent med store forfattere og det leses og samtales om kjente romaner.

10. trinn
Litteraturhistorie, med særlig vekt på nordisk litteratur, står i fokus.
Elevene arbeider med prosjekter som gir skriveøvelser i ulike sjangre.
Vi vektlegger det å følge en argumentasjonsrekke, belyse noe fra flere sider, øve seg i å vurdere og bedømme – og danne egne meninger.

Steinerskolen i Moss tilbyr supre forhold for kroppsøving. I gymsalen finner du blant annet klatrevegg og styrketreningsrom.
Vi er den skolen i hele Moss som har suverent størst uteareal. I tilleggg har vi fantastisk beliggenhet med sjø og skog ikke langt unna.
Stikkord er sosial og kroppslig trygghet, lek og svette, individet og laget.

8. trinn
Ungdommene lærer om turistattraksjoner i Storbritannia. De sammenlikner det engelske og amerikanske skolesystemet med det norske, og diskuterer levesett og omgangsformer i Storbritannia, USA og andre engelskspråklige land blant annet ved å skrive uformelle brev og lære om brevoppsett.

Kunst og håndverk er et helt sentralt fag på Steinerskolens ungdomstrinn. Grundig arbeid her har utrolig stor bruks- og overføringsverdi til hele livet!

8. trinn
Ungdommene får arbeide med tekstiler, lær, tre og metaller, samt med foto, film og animasjon.
Innen tegning og farge står perspektivet sentralt, både nøyaktig konstruert og for frihånd. Uttrykket er ofte svart-hvitt (akkurat som ungdommene selv ofte er!).

9. trinn
Dette året syr ungdommene sin egen sekk eller bag.
Innen billedkunst tas flere farger i bruk igjen, med stadig flere maleteknikker, skyggelegging og mye mer.

10. trinn
En omfattende praktisk-teoretisk periode tar ungdommene med gjennom hele kunsthistorien, fra hulemalerier til moderne installasjonskunst.
Dette er de klare for takket være alle de praktiske erfaringene de har gjort seg gjennom skoleløpet hittil.

Naturfag skal støtte elevenes utvikling av empati, respekt og bevissthet for sine omgivelser. De skal få naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser og arbeide for en bærekraftig utvikling.
Naturfag skal også bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse.

8. trinn
Ungdommene jobber praktisk innen fysikk, biologi, astronomi og kjemi, og øver seg på å trekke konklusjoner ut fra forsøkene og det de observerer.
Astronomien (med overnatting under stjernene!) setter hele årsløpet og livssyklysen i stort perspektiv.

9. klasse
Biologi – kroppen vår: Skjelett, ledd og muskulatur. Øyet, øret, kjønn, kjønnsidentitet. Disse tingene er svært sentrale i en niendeklassings liv.
Fysikk og kjemi utvikles videre med bl.a. elektrisitet, meteorologi og organisk kjemi.

10. trinn
Tiendeklassingen er moden for å sette det store og det lille i sammenheng. Økosystemer og atommodeller, befruktning og biodiversitet, dampmaskin og oljeraffineri.

På ungdomstrinnet inneholder eurytmifaget bevegelser og koreografier som øver opp en utvidet individuell tilnærming, gjennom koordinasjon og beherskelse av rommets retninger. Raske omstillinger i et bevegelsesuttrykk inngår, motivert ut ifra dynamikken og innholdet i diktningen og musikken som bearbeides. Det blir lagt stor vekt på å utvikle lytteevne til både sin egen bevegelse og til gruppen som helhet, samarbeidsevne og toleranse er i fokus. Elevene utarbeider også egne koreografier.

På mangfoldige og grundige måter blir ungdommene i stand til å beherske datateknologi og sette den i sammenheng med samfunnsrelaterte spørsmål som nettvett, opphavsrett og kildebruk. Med «beherske» mener vi både å forstå og å kunne bruke.
I størst mulig grad jobber vi med å vise at det er en sammenheng mellom de gamle analoge fagene og vår egen tids effektive, digitale løsninger.

Også på ungdomsskolen er musikk i hovedsak et praktisk fag på Steinerskolen. Det teoretiske skal ideelt sett ikke gå foran det å spille og synge, men heller føles som fornuftige måter å sette ord på det en allerede har gjort.

Det blir kor, samspillgrupper, improvisasjon og konserter, og komponistbiografier, noter, harmonilære og viktige samtaler om musikk, samfunn og identitet.

Ungdommene skal oppleve å være stolte av egen musikkidentitet samtidig som de aksepterer og beundrer de som velger annerledes.