Tidligere elever

– En av grunnene til at jeg endte opp på videregående på steinerskolen var at jeg likte at det var både studiespesialisering og kunstfag. På de andre videregående i Moss var det enten–eller. Årene på steinerskolen var avgjørende for meg. Helt til tiende klasse hadde jeg gått på flere ordinære skoler, og jeg følte aldri at jeg passet inn noe sted. På Steinerskolen blomstret jeg og ble til den personen jeg er i dag. Jeg utviklet meg selv personlig og ble fort trygg på klassen og lærere. Før jeg begynte fikk jeg også inntrykk av at det var akseptabelt å ha sine egne meninger og engasjement, noe som virkelig stemte.

– Det gjør noe med en å gå på en skole der lærerne er så dedikerte, og så engasjerte i hver enkelt elev. Jeg fikk alltid tid og rom til å dyrke mine interesser, samtidig som jeg ble utfordret på nye områder. Det ga meg trygghet i meg selv og mine ferdigheter.

– Jeg lærte å ta notater, skrive egne tekster, lage egne kildelister og faktisk studere. Overgangen til universitetet var utrolig myk. Jeg lærte å ikke begrense meg. «Ida, skrev du SANGENE til Brillebjørn-lydboken? Jammen du er jo ikke musiker?» «Nei, men jeg skrev et korverk på videregående, musikk er ikke så vanskelig.» «Jammen Ida, databaseprogrammering? Du er jo ikke informatiker?» «Jeg kan lære meg hva som helst, jeg gikk på Steinerskolen.» (Bilde: Hedvig Kolboholen)

Lærerne så meg veldig godt og var opptatt av å gjøre timen best mulig, for hver enkelt elev. Klasseturene og utfluktene som man drar på gjennom årene, har jeg elsket. For meg har praktisk læring vært viktig, noe som gjorde det mye morsommere å lære. Det jeg er mest fornøyd med og som jeg har tatt med meg videre, er skriveteknikken som blir brukt. Å bli vant til å skrive egne tekster til forelesningene, er veldig praktisk til høgskole. Som årsoppgave skrev jeg om barnehager, dette hjalp meg veldig inn i rett studievalg da jeg fikk et mye klarere svar etter at jeg fikk fordypet meg ordentlig inn i det jeg ønsket. Skriveteknikken vil også hjelpe meg videre, når jeg skal skrive en bacheloroppgave.

Nå tar jeg bachelor i kunst på kunstakademiet i Bergen, her har jeg stor bruk for friheten og dybdelæren jeg fikk på Steinerskolen. Som kunstner er man avhengig av å jobbe alene, gjøre egen research, og være både sin egen lærer og elev. Å ha Steinerskolens grunnideer levende i meg gjør denne kronglete kunstner-veien lettere.   Det å ha en skole som respekterer og setter kunst, musikk, teater og skjønnlitteratur høyt er uvurdelig. For hva er vel poenget med å være menneske uten disse ting? Vi er stadig i vekst, å utvikle seg er noe man må gjøre livet ut. Jeg er veldig glad for at jeg i overgangen fra barn til voksen fikk gå på en skole som har som mål å utvikle sjelen og hele mennesket.  Både meg selv og kunsten ble tatt seriøst av lærere. I årsoppgaven fikk jeg fordype meg i landskapsmaleri, bruke skolens fantastiske atelier, selv utenfor skolens åpningstider. Jeg hadde også en utstilling i skolens lokaler som en del av oppgaven. Dette, samt diskusjoner og veiledning fra lærere gav meg videre mot til å satse på kunsten. Jeg fikk en oppfatning da jeg skrev årsoppgaven om at sollys og sjelelys er det samme lyset, når jeg maler den ytre verden maler jeg likefullt den indre. Denne erkjennelsen hadde jeg ikke fått uten årsoppgaven.  Hele intervjuet til Gard Sture finner du under Aktuelt