“Det å ha en skole som respekterer og setter kunst, musikk, teater og skjønnlitteratur høyt er uvurdelig. For hva er vel poenget med å være menneske uten disse ting?”

 Gard Sture, bachelorstudent i kunst på kunstakademiet i Bergen

“Det er hele perioder med kunst og kunsthistorie jeg hadde på Steinerskolen jeg husker godt og som jeg fortsatt henter inspirasjon fra. Jeg sitter med varme følelser og kunnskap fra mange av periodene vi hadde, som idéhistorie, litteraturhistorie, teaterhistorie, botanikk og projektiv geometri, for å nevne noen få. 

Foto: privat

Det å utforske farger, valør, flater, metoder, ulike penselstrøk med motiver fra den synlige verden er min drivende kraft. Mitt kunstnerskap har inntil et års tid siden nesten bare handlet om å fordype meg i noen utvalgte interessepunkter i maleriet. Disse har vært fargene, persepsjon, abstrahering og forenkling av figurasjon. I dette har jeg fått et koloristisk, ekspresjonistisk uttrykk, inspirert av modernistene. Jeg har vært opptatt av å gripe hva maleri egentlig er, maleriets essens. Selvfølgelig uten å lykkes, her er utforskingen selve målet. Denne utforskingen startet for alvor på Steinerskolen. Motivene har vært stilleben, landskap, dyr, mennesker og lys. Nå er jeg inni en introspektiv periode hvor jeg henter opp ting fra min egen barndom for å lage et eget mytisk univers jeg kan hente motiver fra. 

 Foto: privat

Selvom jeg har tegnet og malt siden jeg var et lite barn, ble de fleste grunnsteinene til den store interessen for maleri lagt på Steinerskolen. Det er mye i pedagogikken på Steinerskolen som har vært godt for meg, men de to store ting var frihet og fordypning. Begge disse er sjelden vare i det moderne samfunn, (og sikkert i det gamle også). Jeg fikk frihet til å male, utforske og utvikles. Både meg selv og kunsten ble tatt seriøst av lærere.

I årsoppgaven fikk jeg fordype meg i landskapsmaleri, bruke skolens fantastiske atelier, selv utenfor skolens åpningstider. Jeg hadde også en utstilling i skolens lokaler som en del av oppgaven. Dette, samt diskusjoner og veiledning fra lærere gav meg videre mot til å satse på kunsten. Jeg fikk en oppfatning da jeg skrev årsoppgaven om at sollys og sjelelys er det samme lyset, når jeg maler den ytre verden maler jeg likefullt den indre. Denne erkjennelsen hadde jeg ikke fått uten årsoppgaven. 

Det er hele perioder med kunst og kunsthistorie jeg hadde på Steinerskolen jeg husker godt og som jeg fortsatt henter inspirasjon fra. Jeg sitter med varme følelser og kunnskap fra mange av periodene vi hadde, som idéhistorie, litteraturhistorie, teaterhistorie, botanikk og projektiv geometri, for å nevne noen få. 

Foto: privat

Nå tar jeg bachelor i kunst på kunstakademiet i Bergen, her har jeg stor bruk for friheten og dybdelæren jeg fikk på Steinerskolen. Som kunstner er man avhengig av å jobbe alene, gjøre egen research, og være både sin egen lærer og elev. Å ha Steinerskolens grunnideer levende i meg gjør denne kronglete kunstner-veien lettere.  

Det å ha en skole som respekterer og setter kunst, musikk, teater og skjønnlitteratur høyt er uvurdelig. For hva er vel poenget med å være menneske uten disse ting? Vi er stadig i vekst, å utvikle seg er noe man må gjøre livet ut. Jeg veldig glad for at jeg i overgangen fra barn til voksen fikk gå på en skole som har som mål å utvikle sjelen og hele mennesket. 

Foto: privat