Hvor går veien etter Steiner’n?

Foto: Privat. Selma følger drømmen om å bli illustratør.

Selma Linnea Rygg Nerdrum

«Steinerskolen er stedet der jeg vokste opp, der jeg møtte noen av mine aller bestevenner, og der jeg fant ut av at jeg ville bli kunstner.»
— Selma Linnea Rygg Nerdrum

Etter Steinerskolen gikk jeg et år på Buskerud folkehøgskole ved linja tegneserie og illustrasjon, og nå studerer jeg ved Einar Granum kunstfagskole i Oslo. 

 

Steinerskolen er stedet der jeg vokste opp, der jeg møtte noen av mine aller bestevenner, og der jeg fant ut av at jeg ville bli kunstner. Jeg hadde veldig godt nytte av Steinerskolen i alle de årene jeg gikk der, som var helt fra barnehagen fram til 3. videregående! 

 

Jeg husker så godt alle turene inn i skogen og årstidsmarkeringene, eventyrfortellingene, eurytmien og sangstundende – og at vi alltid fikk en sjanse til å uttrykke fantasien vår i lek og i fagtimene på skolen. 

Som barn gledet jeg meg til å dra på skolen fordi da visste jeg at jeg fikk tegne, være ute og høre fantastiske historier – og det er en av de største grunnene til at jeg studerer for å bli illustratør idag. 

Det at jeg fikk så mye rom til å være meg selv og fikk brukt henda til å lære gjorde at jeg har valgt å følge kunstner-drømmen!

Foto: Privat

Ole Miguel Lyng

«Med en solid skolegang i ryggen og en årsoppgave om fly, var jeg klar for neste steg.» – Ole Miguel Lyng

Fra årsoppgave om fly til oppfyllelsen av pilotdrømmen

Ole Miguel Lyng gikk på Steinerskolen fra barnehagen til han fullførte videregående i 2021. Drømmen om å bli pilot vokste fram gjennom familiens mange flyreiser til Sør-Amerika og andre steder i Europa.

Mot slutten av 10. klasse begynte han å undersøke om han kunne fortsette på Steinerskolens videregående trinn og samtidig få det han trengte for å søke pilotutdanning. Da han fant ut at opptakskravene var fullført videregående skole og fylte 18 år, valgte han å fortsette hos oss.

Årsoppgaven ga ham mulighet til å gjøre pilotdrømmen til en del av skolearbeidet: «Til årsoppgaven valgte jeg å skrive om fly, og jeg laget blant annet en modell av en Boeing 737 MAX.»

Etter videregående tok Miguel et friår for å tenke gjennom veien videre. Våren 2022 begynte han ved Pilot Flight Academy med mål om å bli pilot i kommersiell luftfart. Utdanningen startet med en flymedisinsk undersøkelse, etterfulgt av ni måneder med teori og eksamener i 13 fag, blant annet meteorologi, navigasjon, fysikk, flysystemer og flysikkerhet.

Deretter reiste han til Denton i Texas, hvor flytreningen startet i et Cessna 152. Her gjennomførte Miguel sin første soloflyging og fløy senere alene over Øst-Texas og Sør-Oklahoma. En av turene var på 580 kilometer og omfattet landinger i både Louisiana og Arkansas.

«Etter hvert begynte jeg med instrumentflyging. Da lærer man å fly og navigere kun ved hjelp av instrumentene. Når man ikke har visuell kontakt med bakken, må prosedyrene følges til punkt og prikke.»

Tilbake i Norge fortsatte Miguel treningen i simulator og i både en- og tomotorsfly. Han fløy blant annet til Haugesund og Kristiansand og trente på krevende situasjoner, som å håndtere et tomotorsfly med bare én motor i drift. Etter en avsluttende skolesjekk og ferdighetstest fikk han den kommersielle flylisensen.

«Nå er jeg kommersiell pilot med tillatelse til å fly tomotorsfly ved hjelp av instrumenter. Videre skal jeg trene i en Boeing 737-simulator sammen med en annen student. Da er jeg ferdig med utdanningen.»

Foto: Moss videregående steinerskole. Celine i praksis som lærerstudent

Celine Svanberg-Torgersen

«Å gå her er noe av det beste jeg har opplevd. Mye på grunn av det inkluderende miljøet der alle får lov til å være seg selv uten at noen skal føle seg utrygg.» – Celine Svanberg-Torgersen

Inspirert til å bli lærer

For Celine ble årene på Steinerskolen starten på veien til videre studier.

I dag tar hun en mastergrad ved Steinerhøyskolen og utdanner seg til lærer. Nylig var hun tilbake ved skolen som praksisstudent.

 

 

– Å gå her er noe av det beste jeg har opplevd. Mye på grunn av det inkluderende miljøet der alle får lov til å være seg selv uten at noen skal føle seg utrygg.

Hun forteller at lærerne hadde stor betydning for veivalget hun senere tok.

– De inspirerte meg så mye at jeg selv ønsket å bli lærer. Drømmen er at jeg en dag kan komme tilbake til skolen som en del av kollegiet.

Foto: Privat.

Gard Sture, valgte å studere bachelor i kunst på kunstakademiet i Bergen

«Det er hele perioder med kunst og kunsthistorie jeg hadde på Steinerskolen jeg husker godt og som jeg fortsatt henter inspirasjon fra. Jeg sitter med varme følelser og kunnskap fra mange av periodene vi hadde, som idéhistorie, litteraturhistorie, teaterhistorie, botanikk og projektiv geometri, for å nevne noen få.» – Gard Sture

Det å utforske farger, valør, flater, metoder, ulike penselstrøk med motiver fra den synlige verden er min drivende kraft. Mitt kunstnerskap har inntil et års tid siden nesten bare handlet om å fordype meg i noen utvalgte interessepunkter i maleriet. Disse har vært fargene, persepsjon, abstrahering og forenkling av figurasjon. I dette har jeg fått et koloristisk, ekspresjonistisk uttrykk, inspirert av modernistene.

Jeg har vært opptatt av å gripe hva maleri egentlig er, maleriets essens. Selvfølgelig uten å lykkes, her er utforskingen selve målet. Denne utforskingen startet for alvor på Steinerskolen. Motivene har vært stilleben, landskap, dyr, mennesker og lys.

Nå er jeg inni en introspektiv periode hvor jeg henter opp ting fra min egen barndom for å lage et eget mytisk univers jeg kan hente motiver fra. 

Selvom jeg har tegnet og malt siden jeg var et lite barn, ble de fleste grunnsteinene til den store interessen for maleri lagt på Steinerskolen. 

Det er mye i pedagogikken på Steinerskolen som har vært godt for meg, men de to store ting var frihet og fordypning. 

Begge disse er sjelden vare i det moderne samfunn, (og sikkert i det gamle også). Jeg fikk frihet til å male, utforske og utvikles. Både meg selv og kunsten ble tatt seriøst av lærere.

I årsoppgaven fikk jeg fordype meg i landskapsmaleri, bruke skolens fantastiske atelier, selv utenfor skolens åpningstider. Jeg hadde også en utstilling i skolens lokaler som en del av oppgaven. Dette, samt diskusjoner og veiledning fra lærere gav meg videre mot til å satse på kunsten. Jeg fikk en oppfatning da jeg skrev årsoppgaven om at sollys og sjelelys er det samme lyset, når jeg maler den ytre verden maler jeg likefullt den indre. Denne erkjennelsen hadde jeg ikke fått uten årsoppgaven. 

Det er hele perioder med kunst og kunsthistorie jeg hadde på Steinerskolen jeg husker godt og som jeg fortsatt henter inspirasjon fra. Jeg sitter med varme følelser og kunnskap fra mange av periodene vi hadde, som idéhistorie, litteraturhistorie, teaterhistorie, botanikk og projektiv geometri, for å nevne noen få. 

Som kunstner er man avhengig av å jobbe alene, gjøre egen research, og være både sin egen lærer og elev. Å ha Steinerskolens grunnideer levende i meg gjør denne kronglete kunstner-veien lettere.  

Det å ha en skole som respekterer og setter kunst, musikk, teater og skjønnlitteratur høyt er uvurdelig. For hva er vel poenget med å være menneske uten disse ting? Vi er stadig i vekst, å utvikle seg er noe man må gjøre livet ut. Jeg veldig glad for at jeg i overgangen fra barn til voksen fikk gå på en skole som har som mål å utvikle sjelen og hele mennesket.